28.5.03

Hov! Nu glemte jeg Amarcord. Det blev til l Buono, il Brutto, il Cattivo i stedet for. Den gode, den grimme og den onde.
S� fik jeg osse set Matrix Reloaded i dag, som er bedst s� l�nge den holder sig fra pseudofilosofisk pladder om frihed og frit valg. Til geng�ld kan jeg nu meget godt lide st�digheden i at lade "Arkitekten" holde et flere minutter langt �vleforedrag der hvor man ville forvente at klimakset skulle komme.
Bortset fra det vil jeg bare henvise til Zizek. Jeg kunne ikke sige det bedre selv.

27.5.03

Filmklubban tisdag: Amarcord
Nu har poeterna �kt hem.
Det handler om Lasse S�derberg.

26.5.03

Og senere osse Octavio Paz. Og Edoardo Sanguinetti.
Og nu gudhj�lpemig i samme program Inger. En us�dvanligt veloplagt Inger faktisk!
Hey, jeg sl�r lige over p� svensk tv2 og hvem ser jeg? Jaap Blonk!
Duk! Blonk! (om jeg s� m� sige)

23.5.03

Lumen. Blumen.
M�nen uden st�ngel; men man kan kun tale om den som om en blomst; siger jeg m�ne, siger jeg blomst.
Blinklys p� kranen: hvorfor ingen akustisk blinken, Hr. Chauff�r?
Nat. Natten er et m�lkeb�ttemiddel, n�r du har br�ndt dig p� br�nden�lden.

Nu er Blomster snart f�rdig. Jeg lover det.

22.5.03

Thanks to Jim Behrle for making a link to me - the number of visitors here quadrupled! Sorry I couldn't provide much readable material for you guys, maybe I should go bilingual like Heriberto. It seems the craze is over now though.

19.5.03

Googlism for: martin larsen

Martin Larsen is to take his place
Googlism for: zonet

zonet is a network of zomis across the world founded in april
zonet is available throughout the year to provide our knowledge to your staff through intensive training sessions or just a simple touch of knowledge about
zonet is not included in nchrp report 350
zonet is a soho networking equipment value leader
zonet is mijn leren jas van
zonet is a software development company
zonet is binnengekomen in de ultratop
zonet is de nederlandse vertaling van het werk van alan sokal en jean bricmont intellectueel bedrog
zonet is ook de tweede versie van de kit raptor uitgekomen
zonet is het in bar le duc beginnen te regenen
zonet is een volgende update van het forum vericht
zonet is ze weggereden voor haar eerste rijles
zonet is gespeeld zie je hoe dit fout kan gaan
zonet is het hele spul gezellig de schuur met mij in geweest en hebben ze alvast wat verse paardenpoep geproefd
zonet is bekend geworden dat opteron de merknaam zal worden van de server/workstation processors
zonet is mijn computer ge?nstalleerd op de tafel in de living
zonet is het spel be?indigd
zonet is marc lauwers cp3 doorgekomen
zonet is dit onderwerp al even genoemd
zonet is alweer voorbij
zonet is an e
zonet is aangestoken
zonet is aangestoken wat resulteert in een metershoog vuur
zonet is erase gebeld door de ncrv radio 2 met de vraag of we morgen
zonet is voorgesteld
zonet is plotseling het frankrijk/duitsland topic zonder opgaaf van redenen verwijderd
zonet is de 1e aflevering begonnen
zonet is de update van de nieuwe site on
zonet is ook de snelle reeks van de 800c dames afgelopen
zonet is gearriveerd
zonet is officieel bevestigd dat de bekerfinale van de juniors heren terug verplaatst wordt naar zaterdag en van de juniors dames naar maandag
zonet is gezegd over de effecten van en dergelijke lijn door de binnenstad van leiden
zonet is gesproken over de dekking van de kosten voor de n209
zonet is ook de minister van landsverdediging
zonet is afgerond en deze voormiddag op de vrt
zonet is hier door een van de andere partijen opgemerkt
zonet is er een sebrighthennetje zowaar uit haar veren gewaaid
zonet is de westtoer
zonet is megneztem
zonet is deze naam vet gedrukt
zonet is door mij verstuurd

17.5.03

Ulf Karl Olov Nilsson: STORT A indeholder en interessant parasitversion af Rilkes f�rste Duinoelegi.

16.5.03

Siger Jess �rnsbo:
�Jamen, jeg er da en glad mand! Men gl�de og lykke og tilfredshed er jo alle afslapnings�jeblikkene. Det er ikke noget man kan bruge til at lave litteratur p�. Lykke- og tilfredshedsstemninger er energim�ssigt noget af det laveste. Hvis man skal have store energiudladninger - og volt p� dem! - s� skal man over i den sorte afdeling. Det er d�r, energierne ligger. At sidde ude i solen og have det godt med hunden og et glas vin - hvorfor helvede skulle man ulejlige lyrikken med at skrive om det? Det kan alle da lave�.
Siger Pia Tafdrup:
Det er meget sj�ldent at jeg s�tter mig ned og skriver et digt n�r jeg er i harmoni og har det godt. Et eller andet pres et eller andet sted fra og hvis jeg ikke er presset, er det som om jeg bringer mig hen imod et minefelt, et sted hvor der er noget p� f�rde... Den inderste zone er et sted som vi allesammen har indeni os ... som digter dykker jeg ned i den liges� varsomt og henter noget op."
Hvor den guddommelige inspiration h�rer op begynder �benbart den personlige affekt, det personlige underbevidste drama. Derved mister digtet selvf�lgelig sin guddommelige autoritet, men bevarer sin utilg�ngelighed og f�rst og fremmest sin uimodsigelighed - man kan jo ikke argumentere med en personlig ekstase eller uro. Ud af denne ophidselsens poetik kommer en poesi som er p� evig og aldeles r�dselsslagen flugt fra at kunne blive forst�et og fortolket. Enhver rationel tilgang til den er automatisk et overgreb. Den eneste m�de at opfatte den p� er ved at give sig hen i sine sansers og f�lelsers vold. Hvis man ikke er parat til det, eller hvis man ikke synes at disse digteres digte faktisk er i stand til at gennemf�re den forf�relse de fors�ger p�, ja s� er man f�lelsesforskr�kket eller uoprigtig eller ude af stand til at komme i kontakt med sin inderste zone.
Fra Scientific American: "Our studies of the neurobiological basis of synesthesia suggest that a facility for metaphor--for seeing deep links between superficially dissimilar and unrelated things--provided a key seed for the eventual emergence of language"
Jeg har kun l�st et lille uddrag af artiklen, som g�r videre til at spekulere p� Per Aage-vis om ikke analogien mellem at lave redskaber og at konstruere syntaktiske ordsammens�tninger kan give n�glen til hvordan menneskets sprog har udviklet sig. Hvordan det nu end forholder sig er det endnu en metafor-definition.

15.5.03

(efter H�jholt )


en ting en ting en ting en ting en ting
n ting en ting en ting en ting en ting
 ting en ting en ting en ting en ting e
ting en ting en ting en ting en ting en
ing en ting en ting en ting en ting en
ng en ting en ting en ting en ting en t
g en ting en ting en ting en ting en ti
 en ting en ting en ting en ting en tin
en ting en ting en ting en ting en ting
tingen tingen tingen tingen tingen ting
ingen tingen tingen tingen tingen ting
ngen tingen tingen tingen tingen tingen
gen tingen tingen tingen tingen tingen
en tingen tingen tingen tingen tingen t
n tingen tingen tingen tingen tingen ti
 tingen tingen tingen tingen tingen tin
tingen tingen tingen tingen tingen ting
ingen ting ingen ting ingen ting ingen
ngen ting ingen ting ingen ting ingen t
gen ting ingen ting ingen ting ingen ti
en ting ingen ting ingen ting ingen tin
n ting ingen ting ingen ting ingen ting
 ting ingen ting ingen ting ingen ting
ting ingen ting ingen ting ingen ting i
ing ingen ting ingen ting ingen ting in
ng ingen ting ingen ting ingen ting ing
g ingen ting ingen ting ingen ting inge
 ingen ting ingen ting ingen ting ingen
ingen ting ingen ting ingen ting ingen
ingenting ingenting ingenting ingenting
ngenting ingenting ingenting ingenting
genting ingenting ingenting ingenting i
enting ingenting ingenting ingenting in
nting ingenting ingenting ingenting ing
ting ingenting ingenting ingenting inge
ing ingenting ingenting ingenting ingen
ng ingenting ingenting ingenting ingent
g ingenting ingenting ingenting ingenti
 ingenting ingenting ingenting ingentin
ingenting ingenting ingenting ingenting


14.5.03

Ironikeren hopper p� et ben p� en isflage

12.5.03

De v�gnede i en bogl�s verden pudret med
Pistolerne gik h�jlydt af i parken eller var det
Propper blev skubbet tilbage i flaskerne
Nogle havde store planer for deres sidste
Hvorfor er der ingen pindemadder til den
Papirer sejler gennem nattehimlens
Det bliver aldrig til noget p� den m�de og
Hvad skulle politiet med bilhandleren
Der hang de r�de plakater og forkyndte
Et pulver de efterlod fodspor i n�r de l�b
Private forhold forblev l�nge uafklarede
Halen bestod af et m�nster af pletter
I p�fuglens hovede s� alting betydeligt
Pengene skulle betales senere sagde
Hun pruttede nerv�st da hun tabte balancen
Men prisen var ikke det v�sentligste
Pladsen skal ryddes f�r nye ideer kan
Pl�nen drak t�rstigt af aftenens regnvand
En have er scene for s�re processer i
Hvis man fortsatte for l�nge var det pinligt
De piller spiser jeg stensikkert aldrig mere
Det kunne patienten ikke lide at h�re
En bl�d landing i en stabel papkasser
Og flagenes piskesm�ld i den klare
Byens postkasser var alle sammen r�de
Men for dem var alle porte nu lukkede
Bageren sagde at slagterens prosa
Det var den sureste pligt man kunne
Men andre kaldte det ikke engang poesi
P�skeliljer havde netop stukket hovederne
De var fornuftens sidste pilgrimme i et land
Pisgule blomster rundt langs alle murene
En revne i det blanke hvide porcel�n
Hvad var planen igen og en gang til hvad
Sm� sorte dr�ber begyndte at pible frem
Vi m� se at f� problemet l�st i hvert fald
Det sprukne pergament overmalet med
Pigens l�ber var blege af kulde og bl�
T�nderne ser ud som flager af plastic
Det plejer at vare det meste af natten
Man kunne ogs� pr�ve at tr�kke den ud
Pust og det f�les straks meget bedre
Det var pludseligt helt anderledes at se
Han skulle ikke have sagt det i parken
Ja palmerne suste virkeligt udenfor hendes
Et kraftspring og s� en pirouette og s�
Vi s�tter plasteret forsigtigt p� og hiver
De kaldes prydblade n�r de er fulde af
B�de oliven og jordb�r var pragtfulde
Ren og sk�r pladder fra ende til anden
Lyser�de duftende pebertr�er foran
Han er alligevel bare en dreng fra provinsen
Hun smager tobak i piben og spytter
Et lag af �delrust og patina d�kker dens
En pipfugl med lysende blanke �jne
Pingvinerne st�r velkl�dt beredte p� isen

10.5.03

.--- . --. / ...- . -.. / . -. / .-.. .-.- .-. -.- . .-. . -.. . /
.--- . --. / ... .. --. . .-. / .. -.- -.- . / -- . .-. .

H�r den! Morse skal ikke l�ses men h�res �benbart.
The Dante's Inferno Test has banished you to the Eigth Level of Hell - the Malebolge!
Fuck jer mand! (jeg ville s� gerne have v�ret i Limbo sammen med Aristoteles og Homer.)
Here is how you matched up against all the levels:
LevelScore
Purgatory (Repenting Believers)Very Low
Level 1 - Limbo (Virtuous Non-Believers)High
Level 2 (Lustful)Moderate
Level 3 (Gluttonous)High
Level 4 (Prodigal and Avaricious)Moderate
Level 5 (Wrathful and Gloomy)Low
Level 6 - The City of Dis (Heretics)Very High
Level 7 (Violent)Low
Level 8- the Malebolge (Fraudulent, Malicious, Panderers)Very High
Level 9 - Cocytus (Treacherous)Low

Take the Dante's Inferno Test
Jeg har ingen ting at sige og jeg siger det og det er poesi.
John Cage

Jeg har at sige poesi og det er ingen ting og jeg siger det
Jeg er og jeg har poesi at sige og det siger ingen ting det
Jeg er ingen ting og jeg har poesi at sige og det siger det
Jeg siger poesi har ingen ting og at sige det det er og jeg
Og jeg siger jeg har poesi og at sige det er det ingen ting
Jeg er poesi og ingen ting jeg har det at sige og siger det
At sige ingen ting er poesi og jeg siger det og jeg har det
Poesi siger jeg og det er ingen ting og jeg har at sige det
Jeg siger ingen ting og jeg er poesi og det har det at sige
Det er og jeg har poesi at sige og jeg siger det ingen ting
Poesi siger jeg har det og jeg er ingen ting og at sige det
Det er at sige det jeg siger jeg har og ingen ting og poesi
Og jeg siger det jeg har det at sige og poesi er ingen ting
Og jeg siger jeg har ingen ting og det er poesi at sige det
Det og det at sige ting jeg siger jeg er ingen og har poesi
(Edwin Morgan)

9.5.03

Where is Raed ?Det ved jeg ikke, men Salam Pax er tilbage.

6.5.03

Jeg har en stak b�ger foran mig. Jeg er interesseret i hvordan de hver for sig forklarer hvad en metafor er:
�Metafor kan defineres som en substitution der p� basis af en semantisk �kvivalens (lighed) erstatter et element med et andet. Elementet er som regel et ord, men det kan ogs� v�re et st�rre led hvor der s� vil v�re et kerneord, der er b�rer af metaforen. Det er derfor metaforen regnes til troperne der fungerer p� ordniveau.�
�Overf�rt, billedligt udtryk eller ord... Den beror i reglen p� en sammenligning, men kan ogs� fremh�ve en enkelt egenskab eller personificere begrebet uden omvejen over en sammenligning. Det metaforiske udtryk indledes ikke med et sammenlignende ord, det s�ttes ikke ved siden af, men i stedet for den egentlige forestilling.�
�The metaphor is an implicit rather that explicit comparison. It does not use the words �like� or �as� in its construction.�
�En metafor kan derfor defineres som en billedlig omskrivning der skal tolkes ud fra den tekstsammenh�ng, som den indg�r i.�
�Metafor vil sige at et udtryk tages ud af sin normale sammenh�ng og bruges i en anden, uventet sammenh�ng eller sammens�tning. Den forbinder en bogstavelig med en ikke-bogstavelig mening.�
Billedligt udtryk, hvor man erstatter selve sagen med et billede.

Ordet �billede� g�r igen i tre af dem og er i hvert fald selv metaforisk, hvilket vel om ikke andet antyder, at metaforiciteten er et temmeligt grundl�ggende tr�k ved sproget? Den syntaktiske konstruktion dukker osse op i to af dem, hvad det s� end har med et tilsyneladende semantisk begreb at g�re? Lad os holde os til det etymologiske for et �jeblik, at noget (et ord (kerneord), et element, et udtryk, et udtryks betydning, en bogstavelig mening?) f�res over til (eller p�) noget andet.

Jeg kunne godt t�nke mig at indf�re begrebet parafor, som betyder �g� forbi� (overf�rt at v�re afsindig) og kunne t�nkes at betegne to udtryk (ord, elementer...), der i stedet for at f�res sammen i et �billede� (hvad det s� end er) s� at sige rammer forbi hinanden og ikke m�des. Er en s�dan figur mulig?
Lad os eksperimentere. Tag en tilf�ldig metafor, to ting der f�res sammen, lys og �ble f.eks. - �blets lys. Det giver ikke umiddelbart megen mening, men lys er jo alts� et ord med n�sten uanede metaforiske muligheder (jeg har selv skrevet om k�dets lys). Lys kan metaforisk tilf�re en n�rmest hvilken som helst genstand en f�lelse af noget godt. �Jeg tager en bid af �blets lys.� Det kunne Schade n�sten have skrevet! Lys er s�dan et begreb at n�r andre udtryk kommer forbi det p� gaden, s� kan de n�sten ikke bare g� forbi. De drages mod det.
Det samme g�lder ikke for ... fx. radiator. Det er ellers et udm�rket ord (Rah - di - aa - t�r), men det har ikke samme udstr�ling (s� at sige). ��blets radiator.� Man fors�ger at finde den semantiske �kvivalens, fors�ger at finde ligheden p� et visuelt, p� et taktilt, p� et socialt, p� et filosofisk plan. Det lykkes ikke rigtigt. Hvad g�r en radiator - den udspyr varme (den HAR faktisk udstr�ling!!). Man kan forestille sig et �ble der har ligget i solen, man samler det op. �I min h�nd holder jeg �blets radiator.� Jo det g�r an, men kun hvis man allerede har f�et forklaret situationen, for �bler er jo normalt ikke varme. (�Radiatorens �ble� er endnu v�rre!)
S� umiddelbart er paraforen bare en metafor som ikke virker, en lighed der ikke er der, et billede der ikke bliver til noget.

Men jeg kunne osse godt t�nke mig at indf�re begrebet patafor, som vel n�rmest betyder �at ramle sammen�. Findes der udtryk som ganske enkelt ikke kan g� forbi hinanden p� gaden uden at det kommer til ballade? Man kan t�nke p� mods�tninger - oxymoroner og paradokser. �M�rkets lys� fx. Nu er folk jo meget glade for at bruge paradokser og en og anden skulle nok kunne f� det til at give mening. Man kan ogs� t�nke p� udtryk der ligger s� t�t op ad hinanden, at de (ret paradoksalt!) ikke har nogen semantisk �kvivalens af betydning. ��blets p�re.� Hvad i al verden kan det dog t�nkes at betyde. Er det en patafor eller bare en parafor?
En anden sjov ting jeg s� i dag: H�jholts 1.maj tale fra 1986. Den er rigtig fin, meget fin endda. F�rst taler ham lidt om, hvordan der aldrig er nogen, der kunne finde p� at sp�rge ham om at holde 1.maj tale (hvilket alts� er pr�cis hvad tv-aktuelt har gjort), og at han i�vrigt ville sige nej hvis de gjorde. Selv om det jo er en chance for aten kunstner kan f� sit budskab ud til folket. Sige tingene rent ud. "Ja-tak, men det er lige n�jagtig, hvad en kunstner ikke kan, og heller ikke skal: sige tingene rent ud, s�dan som de er. Det ville v�re at st� og lyve for folk..." S� kommr der et afsnit jeg holder meget af:
Jeg ved godt, at den fordom hersker [det tror jeg nu ikke den g�r l�ngere], at kunstnere i nogen henseender er klogere end andre mennesker - den fordom betaler vi for ved at man s� p� andre omr�der forlanger at vi skal v�re dummere, end folk er flest - natur, k�rlighed, f�lelser og den slags. Kunstnere er hverken klogere eller dummere end andre mennesker. Jeg skal gerne indr�mme, at nogen kunstnere g�r hvad de kan for at holde sig dumme s� godt de kan, og det lykkes da ogs� af og til, det kalder man s� spontaneitet, naivitet, oprindelighed ...
S� g�r han over til at tale om politik og utopier og det er osse fint nok.

5.5.03

Det er endelig lykkedes mig at f� l�st Marjorie Perloffs 21st-Century Modernism f�rdig - kvitteringen var bogm�rke og jeg opdagede bagefter at jeg k�bte bogen for n�jagtigt et �r siden. I London hos Pejk mens vi lavede Ashbery f�rdig. Det er en meget fin bog faktisk og sk�gt, at hun fors�ger at rehabillitere Eliot (den tidlige selvf�lgelig, den meget tidlige endda) som en l�ssluppen avantgardist. Det er is�r "Prufrock" hun er optaget af og det sl�r mig hvor meget den ironiske, elegante tone i det digt minder mig om Tabernakel - "far too much of the author in the character to sustain distance, yet far too much of the fool in the character for the author to be content with the identification," som hun citerer en eller anden for.

3.5.03

Parasitsonetterne er et eksperiment i genren praktisk poetik. De kan i første omgang forstås som et forsøg på at opløse en (eller rettere operere indenfor en allerede forlængst opløst) binær polaritet mellem de to genrer poesi og poetik. Og samtidigt mellem de ikke mere adskilte genrer kritik og poetik. At opretholde klare skel mellem genrene kan have sin egen praktiske værdi, hvis man er nervøs for at de skal ophæve hinanden, at udtrykkets skønhed f.eks. skal annullere dets klarhed eller omvendt, men det forhindrer ikke at det er arbitrære skel, der ofte har den uheldige bivirkning at de udgrænser potentielle dele af en diskurs i deres forsøg på afgrænse den. Således at poesien f.eks. bliver utilgængelig for en logisk analyse ("der resterer altid en hemmelig, gådefuld rest") eller poetikken for en æstetisk læsning.
Fra Parasitsonetterne (mere senere)

2.5.03

R�DE HUSE!
Klassekampen : Bukdahls litteraturhistorie
To av de mest interessante debutantene etter 96, fortsetter han, er typisk nok gamle debutanter. To herrer litt opp i �rene, med navn: Jan Sonnergaard og Pablo Henrik Llambias. Sonnergaard skriver sosialrealisme og utviser et nytt politisk engasjement. Llambias, som har rukket ? publisere fem b�ker siden debuten i 96, kommer fra Kunstakademiet og har dermed et ganske annet konsept, en annen type realisme i b�kene sine, gjerne ledet ut av fikse ideer. I en av b�kene sine R�de hus har han blant annet avbildet alle r�de hus i Danmark, 250 i stykket.

1.5.03

Om humor i Danmark: Det er mig en kilde til evig forbl�ffelse og irritation, at enhver komedie i tv skal pr�senteres som satire - Mr Bean er satire, Langt fra Las Vegas er satire, fucking Blomsterb�rns B�rn er satire! Er dette et tegn p� en nation (eller en statsradiofoni) der ikke har noget intuitivt fortolkningsapparat, som kan adskille slapstick fra satire? For hvem komedie er feelgood-tv, som man bevidstl�st smiler sig gennem? P� en nation (sk�nt jeg virkeligt afskyr generaliseringer som denne) af eksperter i at nikke eftert�nksomt over alvorlige ting og i at grine uforpligtende af vittigheder?
Lad mig lige rekapitulere hvad Onkel Larry (!!!!!) engang skrev i Weekendavisen (�v, jeg har klippet datoen v�k) under titlen "Nissificering":
... Efter igen og igen at have sunget klagesange over mangelen p� en egentlig avantgarde i dansk litteratur og groft feticheret de f� skr�belige eksemplarer, der kan fremst�ves, en Munch-Petersen og en Landt Momberg for eksempel, fandt jeg ud af, at jeg s� at sige kiggede gennem den forkerte ende af mikroskopet: avantgarden var ikke alt for utydelig, den var alt for tydelig, som mostr�se nisser, der t�rnede over mig, thi det er netop kendetegnende for den danske avantgarde, at den er humoristisk og rollespillende, ikke minimalistisk, men i et vist omfang nok miniaturistisk, og med ond vilje ser den slags desv�rre ganske s�dt og - hvad der er endnu v�rre - uhyrligt hyggeligt ud.
I denne, den f�rste af flere, artikler om nissificering er f�nomenet "ikke roden til alt ondt, men det kommer t�t p�." Nissificeringen af danske humorister er en reduktion fra det radikalt eksperimenterende til det hyggeligt excentriske og i litteraturhistorien ender det uv�gerligt (uv�rligt som P. S�rensen Fugholm ville have skrevet) som en forvisning til kanonernes andet geled.
... humor i Danmark er en boomerang: man sender den ud som en machete og f�r den tilbage som en laurb�rkrans p� Cirkusrevyens skr� br�dder.
... man f�r succes og bliver en fange af samme, dine bedste venner bliver dine v�rste fjender, fordi de danner k�re, sm�borgerlige piberygende klubber - Gustav Wied-selskabet for fanden - til forherligelse af den centrale hygsomhed: man bliver l�st op af Ebbe Rode i en uendelighed.
Nu er Ebbe Rode jo s� vistnok d�d og borte, men s� kan man forst�, at Lars Bukdahl selv st�r klar til at overtage og l�se videre af Gustav Wied og Storm P og Dan Tur�ll mens publikum drikker r�dvin og nipper ost (piberygning er desv�rre �benbart g�et af mode i hvert fald i studenterkredse).
ULTRAAVANTGARDISME, OST OG R�DVIN

Det her opslag er da bare for sjovt:

ONKEL LARRY LEVERER LURM�RKET
Kritikeren og digteren Lars Bukdahl vil fremf�re dansk lyddigterisk, nonsensisk ultraavantgardisme fra alle hj�rner af det foreg�ende �rhundrede, og han kan blive n�dt til at g� Ebbe Rode i bedene p� hovedet, for m�ske er dansk poesi mest avanceret, n�r den er mest grinagtig, m�ske er vores Cabaret Voltaire Scalarevyen, m�ske er vores T.S. Eliot Professor Tribini???!!!!
I det ene hj�rne har vi P. S�rensen Fugholm, i det andet hj�rne Per H�jholt og i det tredje hj�rne rapgruppen Sund Fornuft, m�ske!?

Ost og r�dvinsarrangement.
Bem�rk venligst, at foredraget ligger p� en fredag.